Vet dere, det her har vært det værste stedet jeg har vist om. Bak rattet. Etter pappa døde i billykke i 2002 fikk jeg helt angst for å kjøre. Jeg ble kvalm og veldig fort sliten, hvis jeg hadde vært ute og kjørt måtte jeg gå hjem å legge meg etterpå. Jeg kunne kaste opp på vei til byen. Men mye har forandret seg, jeg ble kjent med en alletiders kjørelærer i byen vår. Jeg fortalte han at jeg hata å kjøre, han foreslo at han og jeg skulle kjøre E6 til Moss en kveld. Jeg kjente litt på den panikken, men jeg tok utfordringen. Takk og lov, gjennom mange timer på veien hjalp han meg gjennom redselen. Nå kjører jeg bil i alle vær uten å være redd. Så tusen takk til verdens beste kjørelærer som hjalp meg.