I dag har min kjære Øystein og jeg vært og kjørt gokart. Hm, vet ikke helt om det her er min stil. Men litt gøy var det jo. Ellers har vi vært hjemme og slappet av i helga, i går benket vi oss foran tv for å se på grand prix. Ikke så oppløftenede sett med norske øyne. Etter jeg hadde lagt meg surret mange av sangene rundt i hode på meg. Til å bli tullete av, så ille at jeg drømte at jeg var på chartertur med Didrik Solli-Tangen. Og halve hotellet var matforgifta. Måtte le når jeg våkna. Ellers venter jeg på litt varmere dager nå. Synes noen sa det var 10 grader i sjøen, huff det er kaldt. Ønsker der en super uke alle sammen.

På jobben min hender det vi får altmulig av pasientene våre. Alt fra kaker, blomster og hjemmelagede dekrasjoner. Her om dagen kom en eldre mann og hadde med seg tanna som han hadde mistet i en liten eske. Ved siden av hadde han med seg 50 Løvetann til meg. Her er en tann og 50 løvetenner sa han. Innmari søt da......

Ellers er jeg ganske sur i dag forresten, er ikke så ofte jeg er det. Det ser nemlig ut som om jeg bare får en uke ferie sammen med min kjære mann i år. Den uka vi skal til Egypt, gleder meg. Sjefen min tar alltid ferie i August og det passer ikke alltid inn på jobben til mann min. Ikke lett det der. Blir litt lei meg jeg da..... sukk.

Slutt på langhelg og mange late dager. Vi har vært både på hytta og hjemme på verandaen, grilla og kosa oss. Er jo så deilig. Men i dag var det vist tilbake til hverdagen. Vært flink i dag vaska huset, handlet mat, etterpå har jeg vært på helsestudio sammen med datteren min. Føler meg aldri helt vell på sånne steder jeg. Når vi var ferdig tok vi solarium. Deilig! Nå skal resten av kvelden nytes, før det er jobb i morgen.

Fikk lyst til å vise dere hvor fantastisk romantisk min kjære mann kan være. Dette bilde sendte han til meg i dag.......

I dag har det vært årets første tordenvær. Da jeg var lita var jeg livredd for tordenvær. I følge mamma var det et par år som jeg ikke ville være ute selv om himmelen var helt skyfri. Heldigvis er jeg ikke så hysterisk lenger. Nå minner det meg mest om at det snart er ferie. Gleder meg til årets ferie til Egypt.

Nå nærmer pinsa seg, og vi venter på sol og sommer. Sommeren betyr hytta i Kålvika i Skjebergkilen. Her bader vi og koser oss hvis det er fint vær. Kjempefint å bade her.

På bilde er jeg sammen med datteren min med kjæreste, og søsteren min med sønn sin.

Da er 17 mai snart slutt. Jeg har slengt beina i sofaen, og har ikke tenkt å gjøre noe mer i dag. Heldigvis holdt regnet seg borte mens barnetoget gikk. Etterpå var det lapskaus og kaker hos mamma.

25 År siden jeg var russ!

I går var jeg på "russefest". Tenk at det er 25 år siden allerede. Rart å møte folk du ikke har sett på så lenge, var flere jeg ikke kjente igjen. Men du verden så gøy jeg hadde det. Jeg er ikke så veldig vant til å feste jeg så kjenner det i kroppen i dag.

Etter to dager med fri fra jobb med husarbeid er jeg stiv og støl. Men jeg har en ting som hjelper. "Knastolen" som står på badet. 15 minutter i den gjør susen. Egentlig kan jeg godt tenke meg å parkere i den noen ganger. Det hender jeg halter ut der om morgen med dyna under armen for å kna meg våken....

I dag har jeg prøvd å overbevise mann min om at vi bør beise huset i en lys farge. Men det er ikke enkelt, rød hus er jo så koselig sier han. Rødt er kjærlighetens farge Anita sier han, vår farge. Artig fyr. Mange måter å komme seg unna husbeising på. Får det sikkert som jeg vil etterhvert, men det er ikke sikkert det blir i år.

Nå må sommeren komme...... har vært hos gartneren i dag. Ingen flere frostnetter takk.

Jeg har tatt noen bilder av stua vår. Vi stortrives her i Bekkefaret. Den aller første dagen Øystein og jeg var kjærester gikk vi her i gata, og sa at her ville vi bo........øg sånn ble det.

Stua i Bekkefaret.

Først og fremst er jeg mor, og myrsnippe! Eldstemann hos oss studerer medisin i Oslo. Nå flytter han sammen med sin kjære Ingrid, og vi gleder oss på deres vegne. I helga har vi vært å sett på leiligheten de har fått på Bjølsen. Utrolig koselig. Litt rart men det kjennes ut som å ta en stor dose vitaminpiller å være sammen med dem. Jeg blir i så godt humør.

Vet dere, det her har vært det værste stedet jeg har vist om. Bak rattet. Etter pappa døde i billykke i 2002 fikk jeg helt angst for å kjøre. Jeg ble kvalm og veldig fort sliten, hvis jeg hadde vært ute og kjørt måtte jeg gå hjem å legge meg etterpå. Jeg kunne kaste opp på vei til byen. Men mye har forandret seg, jeg ble kjent med en alletiders kjørelærer i byen vår. Jeg fortalte han at jeg hata å kjøre, han foreslo at han og jeg skulle kjøre E6 til Moss en kveld. Jeg kjente litt på den panikken, men jeg tok utfordringen. Takk og lov, gjennom mange timer på veien hjalp han meg gjennom redselen. Nå kjører jeg bil i alle vær uten å være redd. Så tusen takk til verdens beste kjørelærer som hjalp meg.